Se, min tjener som jeg har utvalgt,
den elskede, i ham har jeg min glede.
Jeg vil legge min Ånd på ham,
og han skal forkynne reten for folkeslagene.
Han skal ikke trette og ikke rope,
og ingen skal høre hans røst i gatene.
Han skal ikke knuse et knekket siv
og ikke slukke en rykende veke
før han har ført retten fram til seier.
Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.
(Matteusevangeliet 12, 18-21)
Håp er ikke kunnskap, - det er ikke sikkerhet. Håp er ikke forventning. Håp er tillit og tro. Det er ikke å vite hva fremtiden vil bringe, men å vite at Gud holder fremtiden i sine hender. Jesus kommer som en tjener, frelser og helbreder til hele verden. Fylt av Ånden bringer han med seg rettfedighet med mildhet og fred. Vi lengter med smerte til at dette blir vår virkelighet her og nå, til at konflikter tar slutt, til at kjærlighet erstatter kaldt hat med varm nåde og til at sann rettferdighet får styre i verden.
Vårt håp er til Jesus. Vi vet at han er med oss, i stallen i Betlehem, på korset, i brød og vin hver søndag, - og at han venter på oss ved livets slutt.
Jana Jeruma-Grinberga, kapellan i St Saviour's Anglican Church, Riga, Latvia